Hva er arbeidstid i transportsektoren

Borgarting lagmannsrett avsa i januar 2019, en dom som tok stilling til hva som anses som arbeidstid for arbeidstakere som er omfattet av kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Lagmannsretten ble forelagt tolkninger fra både Statens vegvesen og Arbeidstilsynet, som begge var av den oppfatning at kurs var å anse som arbeidstid. Lagmannsretten sammenholdt disse tolkningene med ordlyden i Forskrift om arbeidstid, og arbeidstidsdirektivet for mobile arbeidstakere, og kom til at det ikke er hjemmel for å anse tid som går med til kurs, som arbeidstid. Dette skal heller ikke føres opp som «annet arbeid» i kjøretøyets fartsskriver. Bestemmelsen ordlyd var også uklar, slik at også av denne grunn kunne det ikke ilegges straff.

Til tross for den klare uttalelsen fra Borgarting lagmannsrett, har Statens vegvesen og Arbeidstilsynet opprettholdt sitt syn, og gitt ut en veileder fra 20. januar 2020 der de konkluderer med at kurs er «annet arbeid» som skal registreres i fartsskriveren. Tiden skal også anses som arbeidstid.

Dette er for det første i strid med den forståelsen som partene i arbeidslivet har, slik den fremkommer av Godsavtalen/Godsbilavtalen Del 2, § 5.4 (tidligere bilag 14 til tariffavtalen). Her fremgår det klart at YSK kurs ikke er å anse som arbeidstid.

Videre viser veilederen til AML § 10-1 og til Arbeidstidsdirektivet 93/104/ EF, samt rettspraksis om er utledet av dette, og henter støtte for sitt syn, basert på en tolkning av dette regelverket. Dette blir etter vår oppfatning helt feil. Arbeidstid som er utført som transport på vei, reguleres av et eget direktiv, 2002/15/EF for mobile arbeidstakere, og det følger av direktivet at dette går foran arbeidstidsdirektivet 93/104/EF.

I tilfeller der det skal avgjøres hva som anses som arbeidstid, for ansatte som er omfattet av kjøre- og hviletidsbestemmelsen, så er det definisjonen av arbeidstid slik det kommer frem i Direktiv 2002/15/EF, artikkel 3, og i Forskrift om arbeidstid § 5, som skal legges til grunn. Det var dette Borgarting lagmannsrett gjorde i sin avgjørelse, da de kom til at det ikke var juridisk grunnlag for å tolke bestemmelsene slik Statens vegvesen og Arbeidstilsynet gjorde.

I veilederen, er denne dommen tolket slik, at den kun gjelder frivillige kurs. Selv om det konkrete tilfellet gjaldt deltakelse på et brøytekurs, så er grunnlaget for lagmannsrettens avgjørelse, en tolkning av ordlyden i direktivet og forskrift om arbeidstid.

I norsk rett, er definisjonen av hva som anses som arbeidstid for arbeidstakere som er omfattet av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, inntatt i Forskrift om arbeidstid § 5. Som det fremgår av denne bestemmelsen, er arbeidstid definert på en annen måte, og mer presist enn det som følger av AML § 10-1, og Arbeidstidsdirektivet 93/104/EF som Statens vegvesen og Arbeidstilsynet har vist til.

Arbeidstid defineres i Forskrift om § 5 slik at arbeidstaker må være:
– På arbeidsplassen
– Stå til disposisjon for arbeidsgiveren
– Utføre transportarbeid på veg

En som deltar på et kurs, uansett om det er obligatorisk eller ikke, kan ikke sies å være på arbeidsplassen, stå til arbeidsgivers disposisjon, og utføre transportarbeid på veg. En slik tolkning er etter vår oppfatning i strid med ordlyden i bestemmelsene. Vi mener at veilederen som Statens vegvesen og Arbeidstilsynet har gitt ut, er basert på feil juridisk grunnlag, og i strid med dommen i Borgarting lagmannsrett.