Kan foretak ilegges gebyr slik praksis har vært til nå

BAKGRUNN FOR SAKEN I HØYESTERETT

Saken dreide seg om et transportselskap som ble ilagt et gebyr for brudd på hviletidsbestemmelsene. Bakgrunnen var innføringen av ny forskrift fra 1. september 2021, der både sjåfør og foretaket ble ilagt gebyr for sjåførens overtredelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Foretaket ble ilagt gebyr selv om de ikke var å bebreide. Det var (og er fortsatt) tilstrekkelig for at SVV ilelgger gebyr, at sjåføren har brutt bestemmelsene for at Statens vegvesen ilegger et gebyr også til foretaket. Saken har blitt behørig omtalt i fagpressen, og skapt stort engasjement i sosiale medier.

Avgjørelsen om gebyret ble brakt inn for domstolen, men både tingretten og lagmannsretten opprettholdt gebyret. Høyesterett har nå avgjort at tingretten og lagmannsretten skulle ha vurdert uaktsomhetsspørsmålet i saken, og har derfor sendt saken tilbake for ny behandling.

Høyesterett hadde to spørsmål til behandling:

1. Er det adgang til å ilegge et foretak en straffereaksjon uten at det er utvist skyld
2. Skulle forvaltningslovens § 46 som ble endret etter at gebyret ble ilagt, vært anvendt av lagmannsretten

GEBYR TIL FORTAK UTEN UTVIST SKYLD- OBJEKTIVT GRUNNLAG

Objektivt ansvar for foretaket innebærer at foretaket kan ilegges en straffereaksjon, uavhengig av om det er utvist uaktsomhet eller forsett. Det er altså tilstrekkelig å konstatere at en regel er brutt, uten at det kan konstateres uaktsomhet hos den som skal ha brutt regelen, eller om denne har handlet på vegne av foretaket.

Høyesterett kom i en tidligere avgjørelse i januar 2022 til at det ikke var adgang til å ilegge et foretak en straffereaksjon med mindre det var konstatert skyld hos noen som handlet på vegne av foretaket. Etter denne avgjørelse, sendte Justisdepartementet ut et brev til alle sine etater der de varslet om at det ikke skulle gis adminstrative sanksjoner til foretak inntil rettstilstanden ble avklart. Forvaltningslovens § 46 ble etter dette endret med virkning fra 1. juli 2022 der det nå klart fremgår at det må foreligge skyld hos noen som har handlet på vegne av foretaket for at det kan ilegges et gebyr til foretaket.

I kjennelsen datert 27. juni 2023 kom Høyesterett til at det i forhold til EMK likevel kan godtas en straffereaksjon på objektivt grunnlag under visse forhold. De uttaler:

EMDs praksis må etter mitt syn forstås slik at det ikke er utelukket at reaksjoner som etter EMK anses som straff, kan ilegges på objektivt grunnlag, det vil si uten at det bevises at enkeltpersoner har utvist skyld. Dette gjelder likevel bare innenfor nokså begrensede rammer.

Dette innebærer at så lenge reaksjonen er forholdsmessig, så betyr det ikke at regelen i strid med EMK. Hva som bestemmer om reaksjonen forholdsmessig, er ikke avklart. I «Louis Pizza»fra 2021 ble selskapet ilagt en bot på 30 000 kroner, og Høyesterett konkluderte i den saken med at det måtte konstateres uaktsomhet for å ilegge en slik bot.

I HR-2023-1212-A fremhever Høyesterett at Louis Pizza-dommen fra 2021 ikke kunne være avgjørende fordi objektivt ansvar i hovedsak er aktuelt for mindre alvorlige overtredelser der handlingen og reaksjonen er moderate og ikke stigmatiserende. Hvis dette legges til grunn, vil kanskje grensen for hva som vil være «forholdsmessig» i forhold til EMK være et sted mellom kr 2 000- og kr 30 000. Dette er fortsatt uavklart.

SKULLE ENDRINGEN I FORVALTNINGSLOVENS § 46 GIS TILBAKEVIRKENDE KRAFT

Det andre spørsmålet som Høyesterett behandlet, var om en endring i forvaltningsloven § 46, som skjedde etter at gebyret ble ilagt, likevel skulle anvendes i denne saken.

Til dette svarte Høyesterett at lagmannsretten skulle ha vurdert saken i forhold til forvaltningsloven, som i tillegg til å kreve utvist skyld hos noen som har handlet på vegne av foretaket, også oppstiller flere krav til hva som skal føre til ileggelse av gebyr. Begrunnelsen for dette, var at ilagte gebyr etter veitrafikkloven skal klagebehandles av tingretten og ikke overordnet forvaltningsorgan.

På tidspunktet da gebyret ble ilagt, var det ikke nødvendig å bevise skyld for å ilegge overtredelsesgebyr. Høyesterett konkluderte med at forvaltningslovens endringer måtte anvendes i denne saken, selv om kjøringen fant sted før lovendringen trådte i kraft. I lagmannsrettens avgjørelse ble det ikke tatt stilling til sjåførens skyld, og dommen ble derfor opphevet slik at lagmannsretten må behandle saken på nytt.

HVA NÅ – KONSEKVENSER PÅ ANDRE OMRÅDET

Lagmannsretten må i denne saken vurdere saken på nytt, og foreta en vurdering av om det er utvist skyld hos noen, og om de i sin handling kan anses å ha handlet «på vegne av» foretaket. I tillegg må lagmannsretten vurdere om det etter de regler som for øvrig av forvaltningsloven, er hensiktsmessig å ilegge foretaket et gebyr.

Selv om EMDs praksis ikke er utelukket at reaksjoner som etter EMK anses som straff, kan ilegges på objektivt grunnlag, så må altså i denne saken avgjøres etter norsk rett og forvaltningslovens § 46.

Høyesterett har altså godtatt at gebyr på objektivt grunnlag så lenge gebyret er forholdsmessig. Det er etter denne kjennelsen usikkert om dagens ordning med ileggelse av vektgebyr for foretak i størrelsesorden flere hundre tusen kroner, kan opprettholdes slik den praktiseres i dag. Etter vår oppfatning vil for eksempel et tilfelle der en sjåfør med elles lovlig last, hever en aksling, og på denne måten bidrar til at foretaket ilegges gebyr som følge av for høyt akseltrykk. Det er fortsatt uklart om Høyesterett med denne kjennelsen har innført en rettstilstanden der det stilles strengere krav til skyld for ileggelse av forvaltningssaksjoner enn ved ileggelse av foretaksstraff.